SICILIA – MIDDELHAVETS PORT

«Dere bør erobre Sicilia, dere også!” er oppfordringen fra turist-myndighetene
– ”… det har alle andre gjort.” For eksempel fønikere, grekere, romere, bysantinere, sarasenere (arabere), normannere, spanjoler…
Den som ville beherske Middelhavet, måtte beherske Sicilia.

Og de har satt spor etter seg: På Sicilia finner vi det best bevarte greske tempel utenfor Athen: Concordia-tempelet i Agrigento. I Selinunte har gigantiske greske templer falt i grus. Lite industri og relativ fattigdom har bidratt til at mange kulturminner ligger fritt i terrenget, ikke som ellers omgitt av bebyggelse og begrensninger. Sicilia har bevart et autentisk preg og vakre landskaper – dramatiske fjell, frodige vinmarker, kystklipper og sandstrender.

Ved Piazza Armerina, midt på øya, ligger restene av en kjempevilla fra ca. 300 med velbevart senromersk mosaikk. Den kan ha tilhørt Maxentius, som måtte bite i gresset for keiser Konstantin den store.

I 535 ble Sicilia erobret av general Belisarius for den bysantinske keiser Justinian (han som fikk bygget Hagia Sofia). På 800-tallet begynte arabernes inntog, og muslimsk inflytelse tok ikke slutt med normannernes overtakelse på 1000-tallet. Kongelige dekreter ble utstedt på latin, gresk og arabisk.

Normannerkatedralen i Monreale, utenfor Palermo, kan skilte med kristenhetens mest overdådige bildebibel i bysantinsk mosaikk med arabiske innslag. Palermo selv er kontrastenes by; vakre parker og palasser – trange smug og dystert forfall. Capella Palatina i Normannerpalasset er et smykkeskrin av glinsende gullmosaikk.

På sørkysten i vest ligger Sciacca, kjent for sine varme kilder og termekurer – allerede benyttet av de gamle grekere. På toppen av Monte Kronio er det lagt et moderne termeanlegg over grottehullene i fjellet, der den varme dampen stadig siver ut. – På fjelltoppen holdt også byens skytshelgen til, eremitten San Calogero.

I fiskehavna er det et yrende liv når båtene kommer inn. Noen etasjer opp i terrenget går religiøse prosesjoner gjennom gatene til skingrende hornmusikk – som i en scene fra Gudfaren.