SANTIAGO DE COMPOSTELA – PILEGRIMSVEIEN MOT VEST

I århundrer var Santiago, Jakobs by, kristenhetens viktigste pilegrimsmål ved siden av Jerusalem og Roma. I senere tid er byen igjen blitt mål for et stadig økende antall pilegrimer av ymse kategorier.

DSC00457Pilegrimsveien står på UNESCOs liste over menneskehetens felles kulturarv. Dét gjelder El Camino Francés, etappen fra Pyreneene på fransk side til Santiago de Compostela i Galicia, nordvest i Spania, en strekning på ca 800 km.

Vil man følge deler av veien mot vest, kan man for eksempel dra nordover fra Madrid og begynne i Burgos. Her ligger Spanias første gotiske katedral. Byens legendariske sønn fikk tilnavnet El Cid (egentlig en arabisk hederstittel) og ble et symbol på la reconquista, «gjenerobringen» av Spania, og kampen mot maurerne. Like vest for Burgos ligger landsbyen Castrojeríz, en særpreget stasjon på pilegrimsveien og et godt utgangspunkt for en vandring.10-7246

Videre vestover kommer vi til León, grunnlagt av romerske legionærer. Dette ble også kongenes by; deres gravkapell er kalt ”den romanske kunstens sixtinske kapell” på grunn av eksepsjonelt velbevarte fresker fra 1100. Og bare Chartres kan skryte av mer middelaldersk glassmaleri enn man kan oppleve i Leóns katedral – IMG_3035”som å komme inn i en juvél”. Byens fornemme parador (statseid kjede av prestisjehoteller), tidligere pilegrimshospital, var en gave fra Det katolske kongepar til Santiagoridderne som takk for innsatsen under la reconquista.

Sør og øst for León ligger den flate og tørre mesetaen; i nord og vest er det fjell. Fra Astorga går pilegrimsveien gjennom vakkert og frodig landskap. Etter første fjellovergang kommer vi til Manjarín og et pilegrims-herberge drevet av ”ridder Tomas”, en emblematisk skikkelse på veien. Etter å ha passert Tempelriddernes borg i Ponferrada bærer det inn i barskere terreng. På en fjellrygg, like over grensen til Galicia, ligger O Cebreiro, ”Troens bastion”, med en mirakel-kalk i den lille før-romanske kirken.DSC00769

Katedralen i Santiago de Compostela ble bygget på 1000- og 1100-tallet; interiøret er helstøpt romansk. Gjennom århundrene ble kirken ”pakket inn” i senere stilarter. Den monumentale hovedfasaden kom til på 1700-tallet, i en «krystallinsk» senbarokk. Dette er det religiøse – eller symbolske – målet for pilegrimene: først bestemte ritualer i ”Herlighetens port” (med det mest storslåtte og intakte verk innen romansk skulptur, utført av mester Mateo), før man passerer tvers gjennom hovedalteret og ned i krypten, til Jakobs helgenskrin.07-2586

Santiago er universitetsby, med en særdeles jovial atmosfære og et mylder av spisesteder i en intakt gamleby. Her er sjømaten fersk, og de vet å tilberede vieira, kamskjellet, selve symbolet på Santiago-pilegrimen.

Mange går videre vestover til Verdens ende, Fisterra, for å få en visuell forsmak på evigheten, se solen synke i havet – og brenne sine utgåtte støvler på et dertil anlagt ”alter”.