Peña de Francia – Fransketoppen

Søndag 27. juni 2004 er vi på vei fra Salamanca til den lille landsbyen La Alberca. Kreative og eventyrlystne som vi er, tenker vi det kan være morsomt å ta kaffepausen på en fjelltopp som dominerer landskapet – med et kloster på toppen.

La Virgen de la Peña de Francia er en “sort Madonna” som ble funnet i en grotte på fjelltoppen en gang tidlig på 1400-tallet. Det ble snart meldt om mirakler, og da varte det ikke lenge før det var reist et stort dominikanerkloster ved grotten. Den lokale Jomfru-kulten spredte seg snart i Spania, Portugal, Brasil, México, Argentina, Filipinene, India…

Nær toppen av Peña de Francia (sørvestre hjørne av Castilla y León, nær Extremadura og Portugal.)

En “faglig fører” skal selvsagt ha full kontroll og oversikt, men det kom som en overraskelse – både frydefull og bekymringsfull – at dette nettopp var den lokale Jomfruens dag. Vi kom oss opp den smale, svingete og ikke ufarlige veien og fikk parkert bussen; da var det allerede blitt temmelig folksomt, og stadig flere strømmet til. Et stort følge, med ryttere og oksekjerrer, var kommet fra nabobyen Ciudad Rodrigo. De brakte med seg Madonnaen fra sin egen katedral (en utgave av grotte-Madonnaen, som også er skytshelgen for byen). Vi måtte omdefinere kaffepausen og gi oss eventyret i vold. Siden er det blitt mange turer til Peña de Francia. Ikke alle deltagere har villet sitte i bussen den første kilometeren ned fra toppen. For noen år siden ble da også veien utbedret…

Litt griseprat til oppbyggelse og adspredelse

Vender i ånden tilbake til Sierra de Francia (vest for Salamanca) og den lille landsbyen La Alberca (sannsynligvis fra arabisk ‘birkah’, som betyr basseng).

Landsbykirken er viet til Jomfruens himmelfart, som feires med barokk iver hver 15. august. Ved inngangen til kirken står en moderne skulptur av «San Antón» (egentlig «marrano de San Antón», men det får ligge. Antón er spansk for latinske Antonius). Skulpturen forestiller en gris, noe som blir mer tilgivelig når vi vet hvor viktig grisen er for byen; svineavl er en hovednæring for hele regionen.

Grisen ved søndre hovedinngang til kirken La Asunción de Nuestra Señora.

13. juni hvert år – på festdagen til Antonius av Padova (venn og disippel av Frans) – blir en sprell levende liten gris velsignet av presten. Den lunter så fritt omkring i landsbyen, hvor den får rikelig med både mat og oppmerksomhet.

Når vinteren kommer, er kjælegrisen slakteklar, og det er slutt på ‘la dulce vida’; 17. januar er Antón premie i en høytidelig loddtrekning foran inngangen til kirken. Inntektene går til Antonius-brødrene – 17. januar er nemlig festdagen til Den hellige Antonius av Egypt, blant annet venerert som husdyrenes skytshelgen, og ikke sjelden fremstilt i selskap med en gris.

Anton og to unge turister ved inngangen til La Alberca (2012).